Behandling av leddgikt6 min lesetid
Artritt i kneet: årsaker, typer og behandlingsmulighetene som finnes i dag
Artritt i kneet er en av de vanligste årsakene til smerter når man går, går i trapper eller reiser seg fra en stol. Det er ikke én sykdom: brusk som slites, autoimmun betennelse, urinsyregikt og gamle skader kan alle ligge bak. Denne guiden forklarer årsaker og typer, hvordan diagnosen stilles, hvilke behandlinger som brukes og når du bør gå til lege uten å vente.
Det viktigste på 30 sekunder
- Artritt i kneet er ikke én sykdom: bruskslitasje, autoimmun betennelse, urinsyregikt, gamle skader og infeksjon kan ligge bak.
- Diagnosen stilles med undersøkelse, røntgen, ultralyd eller MR og ved behov blodprøver og analyse av leddvæske.
- Uansett type er trening av lårmusklene, å holde kneet i bevegelse og å gå ned overflødig vekt grunnlaget for behandlingen.
- PRP og SVF brukes hos egnede pasienter som del av en plan etter at et akutt oppbluss har roet seg, og erstatter ikke revmatologen.
- Blir kneet plutselig varmt, rødt, hovent og svært vondt, særlig med feber, må du raskt til lege.
Artritt i kneet: hva det er og hvordan det behandles
Artritt betyr leddbetennelse. Kneet rammes oftere enn nesten alle andre ledd fordi det bærer kroppsvekten ved hvert skritt og bøyes tusenvis av ganger i døgnet. Inne i kneet dekker glatt brusk endene av lårbeinet og leggbeinet, og en tynn leddhinne lager væske som gjør bevegelsen lett.
Ved artritt kommer dette systemet i ubalanse. Brusken kan bli tynnere og sprekke, leddhinnen kan bli betent og hoven, og beinet under kan endre form. Resultatet er smerter, stivhet og dårligere bevegelighet.
Behandlingen avhenger av typen artritt og hvor langt den har kommet. Vanligvis kombineres flere trinn: trening og vektkontroll, smertelindring, behandling av grunnsykdommen og, hos egnede pasienter, injeksjoner i leddet. Operasjon vurderes når andre muligheter ikke lenger hjelper.
Årsaker og risikofaktorer
Artritt i kneet oppstår som regel gjennom et samspill av faktorer heller enn én tydelig årsak. De vanligste er:
- Alder og slitasje – brusken blir mindre motstandsdyktig med årene;
- Overvekt – hvert ekstra kilo øker belastningen på kneet når du går og i trapper;
- Tidligere skader – menisk- og leddbåndsskader og brudd nær leddet øker risikoen mange år senere;
- Autoimmune sykdommer – ved revmatoid artritt eller psoriasisartritt angriper immunforsvaret leddhinnen;
- Stoffskifteforstyrrelser – ved urinsyregikt avleires urinsyrekrystaller i leddet;
- Infeksjoner – bakterier kan nå leddet via blodet eller et sår, og enkelte infeksjoner andre steder i kroppen utløser reaktiv artritt;
- Arv og beinstilling – familiehistorie, hjulbeinthet eller kalveknær og gjentatt tungt arbeid eller idrett.
Artrose i kneet er vanligere hos kvinner enn hos menn, særlig etter overgangsalderen.
De viktigste typene artritt i kneet
Hva som skjer
- Artrose
- Gradvis slitasje av brusken og forandringer i beinet
- Revmatoid artritt
- Immunforsvaret angriper leddhinnen
- Psoriasisartritt
- Leddbetennelse knyttet til psoriasis
- Urinsyregikt
- Urinsyrekrystaller i leddet
- Posttraumatisk artrose
- Leddskade etter en skade
- Septisk artritt
- Bakterieinfeksjon i leddet
Typiske trekk
- Artrose
- Smerter ved bevegelse og etter aktivitet, kort morgenstivhet, vanligst etter 50
- Revmatoid artritt
- Ofte begge knærne og andre ledd, langvarig morgenstivhet, tretthet
- Psoriasisartritt
- Hud- eller neglforandringer, hovne ledd
- Urinsyregikt
- Plutselig anfall med sterke smerter, rødhet og hevelse
- Posttraumatisk artrose
- Oppstår måneder eller år etter et brudd eller en leddbånds- eller meniskskade
- Septisk artritt
- Varmt, hovent, svært smertefullt kne, ofte med feber; krever akutt behandling
I det samme kneet kan flere prosesser foregå samtidig, for eksempel artrose som utvikler seg etter mange år med betennelsesartritt. Derfor kommer en nøyaktig diagnose før enhver behandlingsplan.
Symptomer, stadier og diagnose
Vanlige symptomer
- smerter når du går, i trapper eller når du reiser deg, og ved betennelsestypene også i hvile og om natten;
- stivhet om morgenen eller etter å ha sittet stille;
- hevelse, varme og noen ganger rødhet over leddet;
- knasing eller knirking, en følelse av at kneet svikter eller låser seg;
- vansker med å bøye eller strekke beinet helt.
Stadier
Ved artrose beskriver leger ofte stadier fra tidlig til alvorlig. I et tidlig stadium er brusken bare litt tynnere, og smertene kommer etter tung belastning. I et moderat stadium blir leddspalten smalere på røntgen, det dannes beinpåleiringer, og smertene blir faste. I alvorlige tilfeller er mye av brusken borte, beinet kan endre stilling, og smertene begrenser hverdagen. Betennelsesartritt vurderes på en annen måte, ut fra sykdomsaktivitet og skadene som vises på bildene.
Diagnose
Legen spør om symptomene dine, skader og andre sykdommer og undersøker kneet. Avhengig av funnene kan utredningen omfatte:
- røntgenbilder for å se leddspalten og forandringer i beinet;
- ultralyd eller MR for å vurdere bløtvev, væske, menisker og brusk;
- blodprøver for betennelsesmarkører, tegn på autoimmun sykdom eller forhøyet urinsyre;
- analyse av leddvæske ved mistanke om infeksjon eller urinsyregikt.
Behandling: fra medisiner til regenerative injeksjoner
Grunnleggende tiltak for alle
Uansett type setter retningslinjene trening først: å styrke lårmusklene, skånsomme aktiviteter som sykling eller svømming og å holde kneet i bevegelse. Vektnedgang ved overvekt reduserer belastningen på leddet. En fysioterapeut kan sette opp et treningsprogram, og gode sko eller en stokk kan hjelpe på dårlige dager.
Medisiner
Mot smertene brukes smertestillende og betennelsesdempende medisiner, også som gel som smøres på huden. Ved revmatoid artritt, psoriasisartritt og andre betennelsestyper forskriver en revmatolog en behandling som holder grunnsykdommen i sjakk, og urinsyregikt trenger sin egen langvarige behandling. Kortikosteroidinjeksjoner i kneet kan roe et kraftig oppbluss en stund. Medisiner velges alltid individuelt av legen; denne artikkelen erstatter ikke legens råd.
Injeksjoner med eget vev: PRP og SVF
Blodplaterikt plasma (PRP) lages av en liten mengde av ditt eget blod og sprøytes inn i leddet. Det inneholder vekstfaktorer og kan bidra til å dempe betennelse og støtte tilhelingen av vevet. Celleterapi med stromal vaskulær fraksjon (SVF) bruker en liten prøve av fettvevet ditt, som behandles og kombineres med plasmaet ditt. Metodene brukes som en del av en helhetlig plan når et akutt oppbluss har roet seg, og de erstatter ikke revmatologens oppfølging ved en systemsykdom. Forskningen fortsetter, og effekten varierer fra person til person. Hvordan City Medical Centre bruker dem, er beskrevet på vår side om artrittbehandling.
Når operasjon vurderes og når du må søke hjelp raskt
Operasjon vurderes som regel når smerter og funksjonstap fortsatt er store til tross for annen behandling. Alternativene omfatter kikkhullsoperasjon ved enkelte mekaniske problemer, osteotomi hos yngre pasienter for å flytte belastningen bort fra en slitt del av leddet, og del- eller helprotese i kneet ved langt kommet artrose. Beslutningen tas sammen med en ortoped etter at fordeler og risiko er veid opp mot hverandre.
Søk hjelp raskt hvis:
- kneet plutselig blir varmt, rødt, hovent og svært smertefullt, særlig med feber;
- du ikke kan stå på beinet etter en skade;
- kneet er synlig feilstilt eller låst og ikke kan strekkes;
- hevelsen i kneet kommer sammen med smerter eller hevelse i leggen, som kan tyde på en blodpropp.
Septisk artritt kan skade leddet i løpet av få dager og må derfor aldri behandles hjemme.
Forebygge oppbluss
Artritt går ofte i bølger, med roligere perioder og oppbluss. Du kan bidra til at oppblussene blir sjeldnere:
- vær aktiv hver dag, og gjør øvelsene fysioterapeuten anbefaler;
- hold en sunn vekt;
- varm opp før trening, og unngå brå økninger i treningsmengden;
- ta den forskrevne behandlingen mot betennelsesartritt eller urinsyregikt regelmessig, og slutt aldri på egen hånd;
- ved urinsyregikt, begrens alkohol og matvarene som utløser anfall, slik legen anbefaler;
- gå tidlig til lege når et nytt mønster av smerter eller hevelse dukker opp.
En personlig plan hos City Medical Centre
City Medical Centre tar imot pasienter fra utlandet. Den første konsultasjonen er gratis og kan foregå på nett: send røntgen-, MR- eller ultralydsvar sammen med en kort beskrivelse av plagene dine, så går en lege gjennom dem. Hvis PRP eller SVF passer til typen og stadiet av artritten din, forklarer legen planen og oppgir prisen, som deretter fastsettes i kontrakten. En personlig koordinator følger deg fra den første meldingen til kontrollene, og bilder og spørsmål kan sendes via WhatsApp. Les mer på siden om artrittbehandling.
Kilder
Ofte stilte spørsmål
Hva forårsaker artritt i kneet?
Den vanligste årsaken er gradvis slitasje av brusken (artrose), ofte knyttet til alder, overvekt og gamle skader. Andre årsaker er autoimmune sykdommer som revmatoid artritt eller psoriasisartritt, urinsyregikt, infeksjoner og følger av brudd eller leddbånds- og meniskskader.
Hvordan stilles diagnosen artritt i kneet?
Legen spør om symptomene og undersøker kneet. Røntgen viser innsnevring av leddspalten og forandringer i beinet, mens ultralyd eller MR viser bløtvev og væske. Blodprøver og analyse av leddvæske hjelper med å påvise betennelsesartritt, urinsyregikt eller infeksjon.
Kan PRP eller SVF hjelpe mot artritt i kneet?
Hos egnede pasienter kan de lindre betennelse og smerter og støtte vevet i leddet. De brukes som en del av en helhetlig plan når et akutt oppbluss har roet seg, og erstatter ikke revmatologens oppfølging. Resultatene varierer fra person til person, og legen avgjør om de passer for deg.
Når er artritt i kneet et akutt tilfelle?
Søk hjelp raskt hvis kneet plutselig blir varmt, rødt, hovent og svært smertefullt, særlig med feber, fordi det kan være en infeksjon. Det samme gjelder hvis du ikke kan stå på beinet etter en skade, hvis kneet er låst, eller hvis det oppstår smerter og hevelse i leggen.
Hvordan kan jeg forebygge oppbluss av artritt i kneet?
Hold deg aktiv med regelmessig styrketrening, hold en sunn vekt og øk belastningen gradvis. Har du betennelsesartritt eller urinsyregikt, ta den forskrevne behandlingen regelmessig og ikke slutt på egen hånd. Gå tidlig til lege ved nye smerter eller ny hevelse.
Har du spørsmål om din situasjon? Gratis konsultasjon
Legg igjen navn og telefonnummer, så ringer en koordinator deg opp. Du kan også sende bilder og spørsmål på WhatsApp.
- Den første konsultasjonen er gratis og kan gjøres på nett
- Legen oppgir prisen etter vurderingen, og den fastsettes i kontrakten
- En personlig koordinator følger deg fra første melding til du er frisk
Les også
- Behandling av artrose
Artrose i kneet: stadier, symptomer og behandling uten operasjon
Artrose i kneet stadium for stadium: årsaker, typiske symptomer, diagnose og behandling uten operasjon, blant annet PRP og SVF, for hvert stadium.
- Behandling av leddgikt
Behandling av artritt uten operasjon: alternativene, hvem de passer for og når operasjon diskuteres
Artritt uten operasjon: trening, ortoser, fysioterapi, PRP- og SVF-injeksjoner, når du trenger revmatolog og når en operasjon blir aktuelt.
- Liposuction
Fettsugingsmetoder sammenlignet: tumescent, VASER, laser og andre teknikker
Tumescent, vibrasjonsassistert, ultralyd- (VASER), laser- og vannstrålefettsuging sammenlignet: hvordan de virker, hvem de passer for og rekonvalesensen.