City Medical Centre · klinikk for flere kirurgiske fagområderDøgnåpent

Artrittbehandling6 min lesetid

Artritt og artrose: hva er forskjellen, og hvorfor betyr den noe for behandlingen

Artritt og artrose blandes ofte sammen, men de er ikke samme tilstand. Den ene begynner vanligvis med betennelse i leddet, den andre med at brusken gradvis slites. Her forklarer vi hva som skjer i leddet i hvert tilfelle, hvem som har risiko, hvilke symptomer og prøver som skiller dem, og hvorfor behandlingsplanen er forskjellig.

Ved å sende en melding godtar du personvernerklæringen

Redaksjonen i City Medical CentreOppdatert

Artritt og artrose: hva er forskjellen, og hvorfor betyr den noe for behandlingen

Det viktigste på 30 sekunder

  • Artritt betyr oftest leddbetennelse; artrose er gradvis slitasje av brusken.
  • Langvarig morgenstivhet og smerter i hvile peker mot inflammatorisk artritt.
  • Blodprøver og bilder, ikke symptomene alene, avgjør hvilken tilstand du har.
  • Systemisk artritt krever revmatolog; PRP og SVF kan supplere denne oppfølgingen.
  • City Medical Centre tilbyr PRP og SVF; annen behandling drøftes ved konsultasjonen.

Artritt og artrose: den grunnleggende forskjellen

De to ordene høres nesten like ut, og mange bruker dem som om de betydde det samme. I medisinen gjør de ikke det. Artritt er en samlebetegnelse for tilstander som gir smerter og hevelse i leddene, og i vanlig klinisk bruk betyr det oftest leddbetennelse. Artrose er én bestemt form: brusken som dekker leddflatene, blir gradvis tynnere, og leddet endrer form over tid.

Betennelse eller slitasje: hva som skjer i leddet

Et friskt ledd har glatt brusk på leddflatene, en tynn leddhinne (synovialhinnen) og litt leddvæske som hjelper flatene å gli mot hverandre.

Hvem som har risiko for hver tilstand

Risikofaktorene er delvis forskjellige, og det er et av de første sporene legen ser etter.

Hvem som har risiko for hver tilstand

Symptomer som hjelper å skille dem fra hverandre

Begge tilstandene gir leddsmerter og stivhet, men mønsteret er ofte forskjellig. Tabellen viser typiske trekk; virkelige tilfeller følger ikke alltid læreboka.

Kontakt oss slik det passer deg

Vi svarer på spørsmålene dine og finner et passende tidspunkt for konsultasjon

Ved å sende en melding godtar du personvernerklæringen

Hvordan legen stiller diagnosen: prøver og bildeundersøkelser

Det finnes ingen enkeltprøve som skiller de to fra hverandre. Diagnosen bygger på sykehistorien din, en undersøkelse og en kombinasjon av prøver.

Hvorfor behandlingen er forskjellig, og hvor PRP og SVF passer inn

Fordi årsakene er forskjellige, er også behandlingsstrategiene det.

Hvorfor behandlingen er forskjellig, og hvor PRP og SVF passer inn

Når to tilstander går parallelt i samme ledd

Verden er ikke alltid så ryddig som lærebøkene. Tilstandene kan overlappe: betennelse spiller også en rolle ved artrose, og en person med slitasjeforandringer i ett ledd kan ha en inflammatorisk tilstand i andre. Det finnes også perioder der et slitt ledd blusser opp og føles varmt og hovent, uten at det handler om en systemisk sykdom i det hele tatt.

Hverdagen gir ofte de beste sporene, og de er verdt å legge merke til mens de skjer. Et kne som reiser seg stivt fra en stol, men løser seg opp etter noen skritt, forteller én historie. Det samme kneet som holder stivheten i gangen i lang tid hver morgen, forteller en annen. Smerten som kommer etter en lang gåtur og gir seg av seg selv, peker i én retning. Smerten som dukker opp uten noen som helst anledning, om natten eller mens du bare sitter stille, peker i en annen. Ingen av observasjonene bestemmer noe alene, men sammen danner de et mønster legen kan jobbe ut fra, og det er dette mønsteret, ikke selvdiagnosen du kommer med hjemmefra, som styrer hvilke prøver og hvilke bilder som trengs.

Derfor er det sjelden lurt å diagnosticere seg selv ut fra ett enkelt symptom. Et kne som gjør vondt når du går trapper, kan være slitasje. Det samme kneet med morgenstivhet som varer lengre enn vanlig, kan fortelle noe mer. Og smerter i mange småledd på begge sider av kroppen samtidig, sammen med tretthet, peker i en annen retning enn én enkelt slitt hofte. Mønsteret over tid, ikke den verste dagen, er det som gir legen de beste holdepunktene.

For deg som pasient betyr dette to praktiske ting. Den første er at du ikke trenger å finne svaret selv: oppgaven er å beskrive, ikke å konkludere. Den andre er at vurderingen bør gjøres på grunnlag av prøver og bilder, ikke bare symptomer, fordi en behandlingsplan som passer for sliten brusk, kan være feil ved en betennelsessykdom, og omvendt. Er det usikkerhet om hva som faktisk foregår i leddet ditt, er det nettopp det spørsmålet som bør avklares først, sammen med legen, før noen diskuterer behandling i det hele tatt.

PRP og SVF: det som avgjøres på konsultasjonen

Både PRP og SVF lages av ditt eget vev: PRP av en prøve av blodet ditt, SVF av ditt eget fettvev. Injeksjonene settes under ultralydveiledning, slik at legen hele tiden ser hvor nålen er. Men hva behandlingen kan bety i ditt tilfelle, avhenger helt av hvilken tilstand som ligger bak plagene, og den vurderingen skjer på konsultasjonen, ikke før.

Ved artrose vurderes injeksjonene som ett av alternativene for å lindre smerter og betennelse, og for å utsette mer inngripende tiltak. Ved inflammatorisk artritt kan de inngå i den samlede planen når en akutt oppblussing har roet seg, sammen med oppfølgingen revmatologen din har forordnet, og de erstatter den ikke. Det er også en klar grense: injeksjonene gis ikke ved pågående leddinfeksjon, og det er én av grunnene til at en grundig vurdering alltid går foran.

Før en eventuell injeksjonsbehandling er det lurt å ha egne spørsmål klare. Spør hva målet er i ditt tilfelle: skal behandlingen forsøke å dempe smertene i en bestemt hverdag, gi deg et bedre utgangspunkt for trening, eller begge deler? Spør hvor mange sprøyter planen innebærer, hvor langt det er mellom hver, og hvordan framgangen skal måles, slik at du ikke står alene med å bedømme resultatet. Og spør hva som skjer hvis behandlingen ikke gir den effekten du håpet på, for et godt svar på det viser at planen har flere veier videre, ikke bare én. Slike spørsmål setter ord på forventningene dine, og det er ofte det som skiller en plan du har tillit til, fra en behandling du bare får foreslått.

Et ærlig forbehold hører med: resultatene varierer fra person til person, og ingen behandling kan love et bestemt utfall. Det legen kan gjøre, er å vurdere om PRP eller SVF passer for din type leddplager, forklare hva som skjer underveis og sette opp en plan sammen med deg. Har du røntgen-, MR- eller ultralydbeskrivelser og ferske blodprøver fra tidligere, danner de et godt utgangspunkt for en slik vurdering, enten den skjer hos fastlegen din eller i en online konsultasjon.

Slik legger du frem sakene dine slik at vurderingen blir enkel

Mange beskriver leddplager i store trekk: «det gjør vondt her, og det har gjort det en stund». Legen trenger litt mer, og det meste kan du samle hjemme i forkant. Skriv ned når plagene er verst på døgnet, hvor lenge stivheten sitter om morgenen, hvilke ledd som er involvert, og om hvile eller aktivitet gjør forskjellen. Legg merke til om det er hevelse eller varme i leddet, og om du i perioder føler deg sliten eller febersyk.

Deretter samler du papirene:

  • Beskrivelser fra tidligere røntgen, MR eller ultralyd, ikke bare konklusjonen.
  • Ferske blodprøver, spesielt om betennelsesmarkører er målt.
  • Korte notater om når plagene startet og hvordan de har utviklet seg.
  • Oversikt over medisiner du bruker, og hva du eventuelt har prøvd før.

En ukes symptomdagbok gir ofte mer enn måneder av hukommelse. Noter én setning per dag: hvilke ledd som meldte seg, om morgenen var verst eller kvelden, og hva dagen ellers besto av. Prøv også å skille mellom smerte, stivhet og tretthet, for de oppfører seg ulikt ved ulike tilstander. Slike notater er gull verdt når vurderingen skal gjøres på avstand, sammen med bildene og prøvesvarene, for de viser helheten og ikke bare den siste uken.

Med dette i hånden blir konsultasjonen noe helt annet enn en samtale som starter fra null. En lege som vurderer saken på avstand, kan ofte ut fra bilder og prøver avgjøre hvilken retning som er riktig videre, og finne ut om PRP eller SVF i det hele tatt passer for din type plager. Vil du starte med en slik vurdering, skriv til koordinatorene våre på Telegram eller WhatsApp: de svarer døgnet rundt, den første konsultasjonen er gratis og foregår på nett, og du kan legge ved undersøkelser og spørsmål rett i chatten.

Få en personlig plan hos City Medical Centre

City Medical Centre tar imot pasienter fra utlandet. For leddplager tilbyr klinikken PRP-behandling og SVF-celleterapi fra ditt eget vev, og hver injeksjon settes under ultralydveiledning. Andre behandlinger som omtales i artikkelen, for eksempel revmatologiske legemidler, fysioterapiopplegg eller protesoperasjon, beskrives her som generell informasjon; hvilket alternativ som passer best for deg, drøftes ved konsultasjonen.

Kilder

Ofte stilte spørsmål

Er artritt det samme som artrose?

Nei. Artritt er en samlebetegnelse for tilstander som gir leddsmerter og hevelse, og betyr ofte leddbetennelse. Artrose er én bestemt form der brusken gradvis blir tynnere og leddet endrer seg over flere år. Årsakene, forløpet og behandlingen er forskjellige.

Hvordan kan jeg skille artritt fra artrose?

Symptommønsteret gir holdepunkter. Inflammatorisk artritt gir ofte langvarig morgenstivhet, smerter i hvile, varme, hovne ledd og tretthet, ofte i små ledd på begge sider. Artrosesmerter forverres som regel ved aktivitet og lindres av hvile. Bare en lege kan bekrefte diagnosen med undersøkelse, blodprøver og bilder.

Hvilke blodprøver viser artritt?

Legen sjekker vanligvis betennelsesmarkører som SR og CRP. Revmatoid faktor og anti-CCP-antistoffer hjelper med å bekrefte revmatoid artritt, og urinsyre måles ved mistanke om urinsyregikt. Ved artrose er blodprøvene som regel normale og brukes mest for å utelukke andre årsaker til leddsmerter.

Kan PRP hjelpe både ved artritt og artrose?

PRP kan lindre smerte og betennelse ved begge, men rollen er forskjellig. Ved artrose brukes det som ett av alternativene for å lindre plagene. Ved inflammatorisk artritt kan det inngå i planen når en oppblussing har roet seg, og det erstatter ikke oppfølging hos revmatolog. Om det passer for deg, avgjøres etter at en lege har vurdert saken din.

Er artritt vanligere hos kvinner?

Ja, flere former er det. Revmatoid artritt rammer kvinner oftere enn menn, og også artrose er vanligere hos kvinner, særlig etter overgangsalderen. Urinsyregikt er derimot vanligere hos menn. Alder, vekt, skader og arvelighet spiller også en viktig rolle.

Kan jeg ha både artrose og inflammatorisk artritt samtidig?

Ja, tilstandene kan overlappe, og betennelse spiller også en rolle ved artrose. Én person kan ha slitasjeforandringer i ett ledd og en betennelsessykdom i andre. Det er nettopp derfor prøver og bilder, ikke symptomene alene, legger grunnlaget for planen.

Hva bør jeg ta med til en konsultasjon om leddplager?

Beskrivelser fra tidligere røntgen, MR eller ultralyd, ferske blodprøver og korte notater om når plagene startet og hvordan de oppfører seg. Da kan legen vurdere hvilken retning som passer, og om PRP eller SVF er aktuelt i ditt tilfelle.

Hvem bør jeg kontakte først om leddplagene mine?

Start der du har tilgang. Systemiske betennelsessykdommer som revmatoid artritt følges opp av revmatolog, mens slitasje i ledd vanligvis først møtes med trening, fysioterapi og vektkontroll. Prøver og bilder avgjør hvilken retning du tilhører, og planen legges sammen med legen.

Får alle PRP eller SVF ved leddsmerter?

Nei. Injeksjonene vurderes ut fra hvilken tilstand som ligger bak plagene, og de gis ikke ved pågående leddinfeksjon. Om de passer for deg, avgjøres av en lege etter en vurdering av bilder, prøver og symptomene dine.

Merk. Denne artikkelen er generell informasjon, ikke medisinske råd. Alle operasjoner har kontraindikasjoner og risiko, og riktig løsning avgjøres først etter en undersøkelse hos lege.

Har du spørsmål om din situasjon? Gratis konsultasjon

Skriv til en koordinator på Telegram: vi svarer direkte i chatten, og der kan du også sende bilder og spørsmål.

Skriv til koordinatoren vår

Vi svarer direkte i chatten – du kan sende bilder

Skriv på Telegram

Ved å sende en melding godtar du personvernerklæringen

Les også