Hvem kan få fedmekirurgi: BMI-kriterier, kontraindikasjoner og undersøkelser

Hvem kan få fedmekirurgi: det korte svaret

Fedmekirurgi vurderes for voksne med alvorlig fedme, eller fedme som allerede skader helsen, som ikke har oppnådd et varig resultat med kosthold, trening og medisinsk behandling. Avgjørelsen bygger aldri bare på vekten.

Kirurgen ser på fire ting samlet:

• kroppsmasseindeks (BMI) og hvor lenge overvekten har vart;
• vektrelaterte sykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk eller søvnapné;
• tidligere forsøk på å gå ned i vekt uten operasjon, og hvorfor de ikke varte;
• generell helse, operasjonsrisiko og vilje til å endre matvanene for resten av livet.

Hvis de fleste av disse punktene peker mot operasjon, er neste steg en fullstendig utredning. Det endelige svaret kommer deretter fra kirurgen og teamet, ikke fra en kalkulator.

BMI-kriterier i internasjonale retningslinjer

BMI er vekten i kilo delt på høyden i meter i andre. Det er et grovt screeningverktøy: det viser ikke hvor fettet sitter eller hvordan stoffskiftet fungerer, men det hjelper å dele pasienter inn i grupper.

I 2022 oppdaterte American Society for Metabolic and Bariatric Surgery (ASMBS) og International Federation for the Surgery of Obesity and Metabolic Disorders (IFSO) kriterier som hadde gjeldt lenge, og senket grensene. Mange nasjonale helsesystemer og klinikker bruker fortsatt de eldre, strengere grensene. I praksis tas begge med i vurderingen:

Et tall i denne tabellen er en grunn til å snakke med en kirurg, ikke et automatisk ja. På vår side om fedmekirurgi beskriver klinikken samme tilnærming: operasjon er vanligvis begrunnet ved BMI over 40, eller over 35 med alvorlige følgesykdommer, og lavere verdier vurderes individuelt.

Følgesykdommer som taler for operasjon

Overvekt kommer sjelden alene. Når en lege knytter en sykdom til fedmen og forventer at den bedres ved vektnedgang, taler det for operasjon. De vanligste er:

• type 2-diabetes eller prediabetes som er vanskelig å regulere;
• høyt blodtrykk og høyt kolesterol;
• obstruktiv søvnapné;
• fettlever;
• leddsmerter og artrose i knær og hofter;
• åreknuter og hovne ben;
• fruktbarhetsproblemer og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner;
• refluks, tungpust og nedsatt bevegelighet.

Det er vanlig at disse sykdommene bedres etter operasjonen, men det er ikke garantert og varierer fra person til person. Derfor fortsetter de jevnlige kontrollene etter inngrepet.

Når operasjon frarådes: kontraindikasjoner

Noen situasjoner utelukker operasjon, andre betyr at den må vente til problemet er behandlet. Kirurgen vurderer hvert tilfelle, men dette er de vanlige grunnene til et nei eller et ikke ennå:

• graviditet, eller mindre enn omtrent seks måneder siden ammingen tok slutt;
• alder under 18 år på City Medical Centre (tenåringer vurderes bare i spesialiserte programmer);
• aktiv kreft;
• en akutt sykdom eller en oppblussing av en kronisk sykdom;
• alvorlig hjerte-, lunge-, lever- eller nyresykdom som gjør narkosen for risikabel;
• blodets koagulasjonsforstyrrelser;
• alvorlig psykisk sykdom som ikke er stabil, aktivt alkohol- eller rusmisbruk, eller en ubehandlet spiseforstyrrelse som bulimi;
• å ikke kunne eller ville følge kostholdet, ta tilskudd livet ut og møte til oppfølging.

Mange av disse er midlertidige. Etter behandling, stabilisering eller avsluttet amming kan spørsmålet om operasjon tas opp igjen.

Undersøkelser før operasjonen

Den fullstendige utredningen har to mål: å bekrefte at operasjonen er trygg, og å velge riktig inngrep. Den nøyaktige listen avhenger av helsen din, men omfatter vanligvis:

• Blod- og urinprøver: full blodtelling, urinprøve, biokjemi, HbA1c (langtidsblodsukker) og koagulasjonsprøve.
• Instrumentelle undersøkelser: røntgen av brystkassen, EKG, ultralyd av buk og nyrer og doppler av venene i bena.
• Endoskopi: gastroskopi er påkrevd for å undersøke magesekken og spiserøret; koloskopi gjøres ved behov.
• Vurdering fra spesialister: allmennlege, endokrinolog, kardiolog, psykiater og for kvinner gynekolog.

Prøvesvar du allerede har, kan sendes på forhånd, noe som ofte forkorter denne fasen. Teamet sier fra om hvilke undersøkelser som gjenstår.

Psykisk beredskap og livet etter operasjonen

Fedmekirurgi endrer størrelsen på magesekken, og noen ganger veien maten tar, men den endrer ikke vaner av seg selv. Resultatet på lang sikt avhenger i stor grad av det som skjer etter utskrivning. Derfor vurderes beredskapen like nøye som den fysiske helsen.

Før du sier ja til operasjon, er det lurt å spørre deg selv ærlig om du kan klare disse forpliktelsene:

• å gå gradvis over noen uker fra flytende kost til moset mat og deretter fast føde;
• å spise små porsjoner langsomt og begrense søte drikker og kaloririk flytende mat;
• å ta vitaminer og mineraler slik legen har forskrevet, ofte livet ut;
• jevnlige blodprøver og kontroller, særlig det første året;
• regelmessig fysisk aktivitet så snart legen tillater det;
• å slutte å røyke før operasjonen og ikke begynne igjen.

Rask vektnedgang gir også følelsesmessige endringer. Noen trenger støtte når det gjelder trøstespising eller kroppsbilde, og å be om det er en del av vanlig oppfølging, ikke et tegn på nederlag.

Hvordan kirurgen velger operasjon

Når det er klart at pasienten oppfyller kriteriene, gjenstår spørsmålet om hvilken operasjon. Kirurgen tar hensyn til BMI, diabetes og hvor lenge den har vart, refluks, tidligere bukoperasjoner, matvaner og vilje til livslange tilskudd. På City Medical Centre er de viktigste alternativene:

• gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), der magesekken formes til et smalt rør;
• Roux-en-Y gastric bypass, som ofte foretrekkes ved type 2-diabetes eller uttalt refluks;
• mini gastric bypass, en bypass med én enkelt forbindelse;
• SADI-S, som oftest brukes ved svært høy BMI, alvorlig diabetes eller som andre trinn etter en sleeve.

Sleeve og bypass sammenligner vi i detalj i en egen artikkel. Det viktige her er at det ikke finnes én beste operasjon for alle: metoden velges for den enkelte pasienten etter utredningen.

Konsultasjon på City Medical Centre

City Medical Centre tar imot internasjonale pasienter. Den første konsultasjonen er gratis og kan foregå på nett: fortell om høyde, vekt, hvordan vekten har utviklet seg, sykdommer du behandles for og prøvesvar du allerede har. Kirurgen vurderer om fedmekirurgi passer for deg, hvilken metode som passer ditt tilfelle og hvilke forberedelser som trengs, og oppgir prisen, som deretter fastsettes i kontrakten. En personlig koordinator følger deg fra første melding til rekonvalesensen er over, og dokumenter og spørsmål kan du sende på WhatsApp. Les mer på siden om fedmekirurgi.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken BMI må jeg ha for å få fedmekirurgi?

Etter retningslinjen fra ASMBS/IFSO fra 2022 anbefales operasjon fra BMI 35 og, ved type 2-diabetes, fra 30. Mange klinikker bruker fortsatt de eldre grensene 40, eller 35 med en alvorlig følgesykdom. Kirurgen tar den endelige avgjørelsen etter undersøkelse.

Kan jeg opereres med BMI under 35?

Noen ganger. Ved BMI 30–34,9 kan operasjon vurderes hvis du har type 2-diabetes, eller hvis behandling uten operasjon ikke har gitt varig vektnedgang. For personer med asiatisk opprinnelse gjelder lavere grenser. Slike tilfeller vurderes alltid individuelt.

Finnes det en aldersgrense for fedmekirurgi?

På City Medical Centre utføres fedmekirurgi bare på voksne. Det finnes ingen streng øvre aldersgrense: hos eldre pasienter ser kirurgen først og fremst på hjerte og lunger, narkoserisiko og forventet nytte, ikke bare på alderen.

Må jeg gå ned i vekt før operasjonen?

Ofte anbefales en kort diett i ukene før inngrepet. Den kan gjøre leveren mindre og gjør operasjonen tryggere og enklere. Kirurgen din avgjør om den trengs og hvor lenge, ut fra utredningen.

Hva kan hindre meg i å få fedmekirurgi?

Vanlige grunner er graviditet eller nylig avsluttet amming, aktiv kreft, akutt sykdom, alvorlig hjerte- eller lungesykdom, koagulasjonsforstyrrelser, ustabil psykisk sykdom, alkohol- eller rusmisbruk og ubehandlet spiseforstyrrelse. Mange av disse utsetter bare operasjonen til de er behandlet.