Hårets oppbygning og årsakene til skallethet: fra kutikula til hårsekk

Hva som bestemmer hvordan håret ditt ser ut

Hårets farge, struktur og form bestemmes i stor grad av arv, og derfor varierer det så mye fra person til person. Rett, bølgete eller krøllete hår, fine eller grove hårstrå, mørk eller lys farge: alt dette ligger i hvordan hver enkelt hårsekk er formet og fungerer.

Genene er likevel ikke det eneste som spiller inn. Også hormonbalanse, alder og miljø former håret gjennom livet. Håret blir ofte finere og lysere med alderen, hormonelle endringer kan endre tykkelsen og veksten, og sol, varmestyling eller sterke kjemiske behandlinger kan endre hvordan overflaten på håret ser ut og kjennes.

De tre lagene i et hårstrå

Den synlige delen av håret, hårstrået, består for det meste av et protein som kalles keratin. Det er ikke levende vev, og derfor gjør det ikke vondt å klippe håret. Innvendig er hårstrået bygd opp av opptil tre lag.

Det ytre laget: kutikula

Kutikula er det ytterste laget. Det består av flate, overlappende celler som ligger litt som takstein eller murstein. Disse skjellene beskytter de indre lagene mot skade og hjelper håret å holde på fuktigheten. Når kutikula er glatt, reflekterer håret lyset og ser blankt ut, og når den blir ru av varme, bleking eller friksjon, ser håret matt ut og knekker lettere.

Det midterste laget: cortex

Cortex ligger under kutikula og utgjør mesteparten av håret. Her finnes det naturlige pigmentet melanin, som gir håret farge, og sterke keratinfibre som gir styrke, elastisitet og form. De fleste endringene som farging, permanent eller glatting gir, skjer i cortex.

Det innerste laget: medulla

Medulla er en myk, porøs kjerne i midten av noen hår. Ikke alle hår har den: fine hår mangler den ofte, mens tykkere hår vanligvis har den. Den nøyaktige funksjonen er fortsatt ikke helt kartlagt.

Hårsekken: der håret blir til

Hvert hår vokser fra en hårsekk, en liten lomme i huden i hodebunnen. Nederst i den ligger en gruppe levende celler som kalles matriks. Disse cellene deler seg, beveger seg oppover gjennom hårsekken og herdes gradvis til hårstrået. Hårsekken har også spesialiserte strukturer som forsyner det voksende håret med næring gjennom bittesmå blodårer, og den er koblet til en talgkjertel som holder hår og hud smidige.

Hårsekkene arbeider ikke uavbrutt. Hver av dem går gjennom en gjentakende syklus:

• vekstfasen (anagen): håret vokser aktivt, og i hodebunnen varer denne fasen vanligvis i flere år;
• overgangsfasen (katagen): veksten stopper, og hårsekken krymper litt i løpet av noen uker;
• hvilefasen (telogen): håret hviler i noen måneder og faller deretter av, og så begynner vanligvis et nytt hår å vokse fra den samme hårsekken.

Fordi hårsekkene går gjennom syklusen uavhengig av hverandre, er det normalt å miste et visst antall hår hver dag. Problemene begynner når syklusen blir forstyrret, eller når hårsekkene gradvis slutter å produsere fullverdige, sterke hår.

Hvorfor håret tynnes med alderen

Skallethet, eller alopesi, er tap av hår fra hodebunnen eller andre deler av kroppen. Den klart vanligste formen er androgenetisk alopesi, ofte kalt arvelig hårtap. Den henger sammen med en arvelig disposisjon og med hvordan enkelte hårsekker reagerer på mannlige hormoner (androgener).

I mottakelige hårsekker blir vekstfasen kortere for hver syklus, og selve hårsekken krymper gradvis. Hårene blir tynnere, kortere og lysere, til noen hårsekker bare produserer knapt synlige hår. Prosessen går sakte og tar vanligvis flere år.

Hos menn begynner tynningen typisk ved tinningene og på issen og sprer seg derfra. Hos kvinner viser androgenetisk hårtap seg oftere som generelt tynnere hår over toppen av hodet og mindre volum, mens hårfestet foran gjerne bevares. Hos begge kjønn er håret bak og på sidene av hodet vanligvis mindre rammet, og derfor brukes dette området som donorområde ved en transplantasjon.

Andre årsaker til hårtap

Flere andre faktorer kan gi eller forsterke hårtap:

• autoimmune sykdommer, som alopecia areata, der immunforsvaret angriper hårsekkene og det oppstår runde flekker med hårtap;
• hormonelle endringer, for eksempel etter fødsel, rundt overgangsalderen eller ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen;
• mangel på enkelte næringsstoffer, som jern eller protein, ofte knyttet til strenge dietter;
• fysisk eller psykisk stress, blant annet alvorlig sykdom, høy feber eller en operasjon, som kan skyve mange hår inn i hvilefasen samtidig;
• enkelte legemidler der hårtap er en kjent bivirkning.

I noen av disse tilfellene er hårtapet forbigående, og håret vokser ut igjen når årsaken er tatt tak i. I andre, særlig når hårsekkene er varig skadet eller har fått arr, blir tapet varig.

Hårtap er en sammensatt prosess, og mekanismene er fortsatt ikke helt forstått. Graden og tempoet i tynningen varierer fra person til person. Er du bekymret for hårtap, er det beste første steget å gå til en lege eller hudlege, som kan undersøke hodebunnen, bestille prøver ved behov og anbefale behandling ut fra din situasjon.

Hva dette betyr hvis du vurderer hårtransplantasjon

En hårtransplantasjon fungerer på grunn av måten hårsekkene oppfører seg på. Ved androgenetisk alopesi er hårsekkene bak og på sidene av hodet vanligvis motstandsdyktige mot prosessen som får håret andre steder til å krympe. Når disse hårsekkene flyttes til områder som er blitt tynne, beholder de som regel denne motstandskraften og fortsetter å produsere hår på det nye stedet.

Ved androgenetisk alopesi bruker kirurgene oftest FUE-metoden, der hårsekkene hentes ut én og én fra donorområdet. En kombinasjon av FUE og DHI kan brukes både ved androgenetisk alopesi og for å gi mer fylde til områder som er blitt tynne. Valget avhenger av donorområdet, omfanget av hårtapet og kirurgens vurdering.

Det er viktig å være realistisk: en transplantasjon flytter eksisterende hår, den lager ikke nye hårsekker og behandler ikke den underliggende årsaken til hårtapet. Det opprinnelige håret kan fortsette å tynnes over tid, så legen kan også ta opp måter å støtte det på. En transplantasjon passer ikke ved total alopesi, når det ikke finnes donorhår å flytte, og hårtap som skyldes sykdom, legemidler eller mangel på næringsstoffer, bør først utredes og behandles. Du kan lese mer om inngrepet på siden om hårtransplantasjon.

Konsultasjon hos City Medical Centre

City Medical Centre tar imot pasienter fra utlandet. Den første konsultasjonen er gratis og kan foregå på nett: send bilder av håret, de tynne områdene og bakhodet, og still alle spørsmål du har. Legen vurderer tilfellet ditt, forklarer om en transplantasjon er et fornuftig alternativ, og oppgir prisen, som deretter fastsettes i avtalen. En personlig koordinator følger deg fra den første meldingen til du er ferdig restituert, og bilder og spørsmål kan sendes på WhatsApp. Les mer på siden om hårtransplantasjon.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke lag består et hårstrå av?

Et hårstrå har opptil tre lag. Kutikula er det beskyttende ytre laget av overlappende celler, cortex i midten inneholder pigmentet og keratinfibrene som gir styrke, og medulla er en myk kjerne som bare noen, vanligvis tykkere, hår har.

Hvor vokser håret egentlig fra?

Håret vokser fra en hårsekk, en liten lomme i huden. Levende celler nederst i den deler seg og beveger seg oppover, og herdes gradvis til hårstrået. Hårsekken får næring gjennom bittesmå blodårer og går gjennom gjentakende sykluser med vekst, overgang og hvile.

Hvorfor mister menn vanligvis håret ved tinningene og på issen?

Ved androgenetisk alopesi er hårsekkene i disse områdene arvelig følsomme for mannlige hormoner. Vekstfasen blir kortere, og hårsekkene krymper over tid og gir tynnere hår. Hårsekkene bak og på sidene av hodet er vanligvis mindre følsomme, så håret der blir gjerne værende.

Er hårtap alltid varig?

Nei. Hårtap som skyldes stress, sykdom, hormonelle endringer, mangel på næringsstoffer eller enkelte legemidler, er ofte forbigående, og håret kan vokse ut igjen når årsaken er tatt tak i. Arvelig hårtap og arrdannende tilstander er vanligvis varige. En lege kan hjelpe deg å finne ut hvilken type du har.

Kan en hårtransplantasjon stoppe skallethet?

En transplantasjon flytter motstandsdyktige hårsekker til tynne områder, der de vanligvis fortsetter å vokse, men den behandler ikke årsaken til hårtapet. Det opprinnelige håret kan fortsette å tynnes, så legen kan foreslå måter å støtte det på. En transplantasjon passer ikke når det ikke finnes donorhår.