En kort historie om brystforstørrelse og moderne implantater

• Bryster som forble små eller utviklet seg ujevnt etter puberteten.
• Tap av volum og form etter graviditet, amming eller vekttap.
• Synlig forskjell mellom de to brystene.
• Rekonstruksjon etter operasjon for brystkreft, som drev en stor del av den tidlige medisinske forskningen.

Lenge lå disse ønskene langt foran det medisinen kunne tilby på en trygg måte. En stor del av operasjonens historie er jakten på et materiale som kroppen tåler godt, og som holder formen i mange år.

• Overføring av eget fett: et av de første beskrevne forsøkene brukte fett fra et annet sted på kroppen. Ideen var god, men uten moderne teknikker overlevde mye av fettet ikke.
• Innsprøyting av fremmede stoffer: rundt år 1900 ble stoffer som parafin sprøytet rett inn i brystet. De ga harde kuler, betennelse og alvorlige komplikasjoner.
• Faste materialer: i første halvdel av 1900-tallet prøvde man materialer som glasskuler, svamper og ulike plasttyper. Kroppen reagerte med herding, infeksjon og misdannelse.
• Innsprøyting av flytende silikon: midt i århundret ble fritt, flytende silikon i noen land sprøytet inn i brystet, noe som ga kuler, vandring av materialet og varige skader.

Disse feilene ga en viktig lærdom: det som legges inn i brystet, må være innkapslet, stabilt og godt tålt av vevet.

Kort tid etter kom implantater med saltvann, en steril saltløsning. De fylles under operasjonen, og hvis skallet sprekker, tar kroppen ganske enkelt opp saltvannet. De kjennes likevel ofte fastere og gir lettere synlige folder.

• Sterkere skall: skall i flere lag reduserte gelsiving og antallet brudd.
• Kohesiv gel: moderne gel holder sammen som et mykt fast stoff, så den vanligvis blir på plass hvis skallet sprekker.
• Nye former: i tillegg til runde implantater ble det utviklet anatomiske, dråpeformede implantater som etterligner brystets naturlige helning.
• Ulike overflater: det kom glatte og teksturerte skall, hver med sine fordeler og særtrekk.

Sikkerheten har også vært gjenstand for en livlig offentlig debatt. Tidlig på 1990-tallet begrenset myndighetene i USA bruken av implantater med silikongel mens sikkerheten ble undersøkt, og på midten av 2000-tallet ble de igjen fullt godkjent etter store studier. I senere år er en sjelden type lymfom, som særlig er knyttet til visse teksturerte implantater, blitt identifisert, og noen teksturerte modeller er trukket tilbake. Disse hendelsene førte til strengere regler, bedre informasjon til pasienter og langvarige registre.

• Materiale: implantater med silikongel ser mest naturlige ut og kjennes mest naturlige; saltvannsimplantater brukes sjeldnere.
• Form: runde implantater gir mer fylde i øvre del av brystet, mens anatomiske dråpeformede gir en mer gradvis helning.
• Overflate: glatt eller teksturert; valget avhenger av implantattypen og kirurgens tilnærming.
• Størrelse og profil: velges ut fra brystkassens bredde, tilgjengelig vev og ønsket resultat.

Heller ikke moderne implantater varer livet ut. På et tidspunkt kan det bli nødvendig å bytte eller fjerne dem, og regelmessig oppfølging er fortsatt viktig. Mulige komplikasjoner er blant annet kapselkontraktur, brudd og endringer i formen over tid.

Operasjonen skjer med innleggelse, og kompresjonstøy brukes i 1–1,5 måned. Bandasjeskift, kontroller og oppfølging hos plastikkirurgen din fortsetter i et helt år etter operasjonen. Den første konsultasjonen er gratis og kan skje på nett: send bilder og beskriv resultatet du ønsker. Legen oppgir prisen etter vurderingen, og den låses deretter i kontrakten. En personlig koordinator følger deg fra første melding til slutten av rekonvalesensen. Les mer på siden om brystkirurgi.