Alopesi forklart: fra typer og årsaker til diagnose og behandlingsmuligheter

Hva alopesi er, og de viktigste typene

Alopesi betyr delvis eller fullstendig tap av hår. Det kan være forbigående eller langvarig, og det kan ramme både hodebunnen og andre steder på kroppen der det vokser hår. Ikke alle typer oppfører seg likt, og derfor prøver legen først å finne ut hvilken type det dreier seg om.

Androgenetisk alopesi

Den vanligste typen, også kjent som mannlig eller kvinnelig hårtap. Den skyldes først og fremst arvelig disposisjon og virkningen av androgene hormoner på hårsekkene. Hos menn begynner den vanligvis ved tinningene og på issen, hos kvinner viser den seg oftere som gradvis tynnere hår over toppen av hodet.

Alopecia areata (flekkvis hårtap)

En autoimmun tilstand der det oppstår én eller flere runde, glatte flekker uten hår i hodebunnen eller på kroppen. Den kan begynne i alle aldre og henger iblant sammen med andre autoimmune sykdommer.

Telogent effluvium

Et midlertidig økt hårfall som ofte kommer etter fysisk eller psykisk stress, en fødsel, alvorlig sykdom eller en operasjon. Det går vanligvis tilbake: håret pleier å komme seg når den utløsende årsaken er over.

Arrdannende alopesi

En sjelden type der hårsekkene skades og erstattes av arrvev, slik at hårtapet i området blir varig. Den kan skyldes betennelsessykdommer i huden, infeksjoner eller skader på hodebunnen.

Trekkalopesi

Hårtap som skyldes langvarig drag i hårsekkene, for eksempel fra stramme hestehaler, fletter eller hair extensions. Det går som regel tilbake hvis frisyren endres tidlig nok.

Faktorer som bidrar til hårtap

Hårtap er ofte resultatet av flere faktorer som virker sammen. Når de er kjent, blir det lettere for legen å velge riktig tilnærming.

• Arv. Særlig viktig ved androgenetisk alopesi: har nære slektninger mistet håret, er sannsynligheten større.
• Hormonelle endringer. Graviditet, overgangsalder og sykdommer i skjoldbruskkjertelen kan påvirke hårveksten, det samme kan endringer i androgennivået.
• Sykdommer. Autoimmune sykdommer som alopecia areata, jernmangelanemi og enkelte systemiske sykdommer kan gi hårfall.
• Fysisk og psykisk stress. Et kraftig sjokk, en skade eller en større operasjon kan utløse midlertidig hårfall noen måneder senere.
• Legemidler og behandling. Enkelte medisiner, for eksempel visse legemidler mot kreft, leddgikt eller depresjon, og strålebehandling mot hodet kan påvirke hårveksten.
• Skader på hår og hodebunn. Harde kjemiske behandlinger, hyppig bruk av varme stylingverktøy og stramme frisyrer svekker håret.
• Kosthold. Mangel på jern, sink eller B-vitaminer kan bidra til tynnere hår.

Hvordan alopesi viser seg

Diffust tynnere hår

Et av de vanligste tegnene: håret blir tynnere over hele hodet, ofte tydeligst på issen eller langs skillen. Fordi det utvikler seg sakte, merker mange det først når tapet allerede er betydelig.

Avgrensede flekker

Håret faller av i avgrensede områder og etterlater skallede flekker, ofte runde eller ovale. Dette er typisk for alopecia areata, der flekkene kan dukke opp plutselig og iblant gi lett kløe eller prikking.

Typiske mønstre

• Menn: hårfestet trekker seg tilbake ved tinningene og issen blir tynnere, og etter hvert sprer det seg til andre områder.
• Kvinner: jevnt tynnere hår over toppen av hodet, mens hårfestet foran som regel bevares.
• Arrdannende alopesi: hårtapet kan komme sammen med rødhet, kløe eller ømhet i hodebunnen.

Også hårets struktur kan endre seg: hårstråene kan bli tynnere og svakere. Og hårtap har ofte en følelsesmessig side som påvirker selvtillit og velvære, noe som i seg selv er en god grunn til å søke hjelp.

Hvilke spesialister kan hjelpe

Når hårfallet blir merkbart, lønner det seg å gå til lege i stedet for å prøve tilfeldige produkter. Avhengig av tilfellet kan flere spesialister være involvert:

• Hudlege (dermatolog). Hovedspesialisten for hud, hår og hodebunn. Hudlegen vurderer hodebunnen og ser etter tilstander som seboreisk eksem eller psoriasis som kan bidra til hårtap.
• Endokrinolog. Undersøker om det foreligger hormonelle forstyrrelser, blant annet problemer med skjoldbruskkjertelen og hormonelle endringer hos kvinner.
• Fastlege. Gjør en generell undersøkelse, ser etter årsaker som jern- eller vitaminmangel og henviser deg videre ved behov.

Selve behandlingen av hårtapet bør forskrives av en lege etter en undersøkelse. Unngå å begynne med legemidler på egen hånd: riktig valg avhenger av typen alopesi og den generelle helsen din.

Slik utredes kraftig hårtap

En presis diagnose er grunnlaget for enhver fornuftig plan, også for spørsmålet om en hårtransplantasjon i det hele tatt gir mening.

1. Undersøkelse og sykehistorie. Legen ser på omfanget og mønsteret i hårtapet og spør om arv, sykdommer, stress, kosthold og livsstil.
2. Blodprøver. En fullstendig blodtelling kan avdekke anemi, og hormonprøver samt nivåer av jern, vitaminer og mineraler hjelper med å finne andre årsaker.
3. Trikoskopi. En forstørret undersøkelse av hodebunnen og hårsekkene med et spesialkamera.
4. Biopsi av hodebunnen. Brukes bare i enkelte tilfeller, når diagnosen er uklar.
5. Henvisning. Ved behov kan du bli henvist til endokrinolog eller andre spesialister.

Hvor en hårtransplantasjon passer inn

Ut fra diagnosen lager hudlegen en behandlingsplan, som kan omfatte legemidler, endringer i kosthold og livsstil og pleie av hodebunnen. Mange typer hårtap, som telogent effluvium eller trekkalopesi, kan bli bedre når årsaken blir tatt tak i.

En hårtransplantasjon vurderes først og fremst ved androgenetisk alopesi som har stabilisert seg, når det finnes nok friskt hår i donorområdet bak og på sidene av hodet. FUE brukes ved androgenetisk alopesi, og en kombinasjon av FUE og DHI brukes ved androgenetisk alopesi og for å gi tynne områder mer fylde. En transplantasjon passer ikke ved total alopesi, der det ikke finnes donorhår, og vurderes vanligvis ikke mens alopecia areata er aktiv. Den behandler heller ikke årsaken til hårtapet, så videre oppfølging hos lege er fortsatt viktig. Les mer på siden om hårtransplantasjon.

Konsultasjon hos City Medical Centre

City Medical Centre tar imot pasienter fra utlandet. Den første konsultasjonen er gratis og kan foregå på nett: send bilder av håret og donorområdet, beskriv hvordan hårtapet har utviklet seg, og del eventuelle prøvesvar du har. Legen vurderer om en transplantasjon er aktuell og oppgir prisen, som deretter fastsettes i avtalen. En personlig koordinator følger deg fra den første meldingen til du er ferdig restituert, og bilder og spørsmål kan sendes på WhatsApp. Les mer på siden om hårtransplantasjon.

Ofte stilte spørsmål

Hva er den vanligste typen alopesi?

Androgenetisk alopesi, også kalt mannlig eller kvinnelig hårtap. Den henger sammen med arv og virkningen av androgene hormoner på hårsekkene. Hos menn rammer den vanligvis tinningene og issen, mens den hos kvinner oftest gir diffust tynnere hår på toppen av hodet.

Er alopesi alltid varig?

Nei. Telogent effluvium og trekkalopesi går ofte tilbake når den utløsende årsaken fjernes, og alopecia areata kan komme og gå. Arrdannende alopesi ødelegger derimot hårsekkene i det rammede området. En lege kan si hvilken type du har etter en undersøkelse.

Hvilken lege bør jeg gå til med hårtap?

Begynn hos en hudlege, som er spesialist på hud, hår og hodebunn. Avhengig av funnene kan du også bli henvist til endokrinolog eller til fastlegen for blodprøver og kontroll av hormoner, jern og vitaminer.

Kan en hårtransplantasjon hjelpe ved alopesi?

Den kan hjelpe ved stabil androgenetisk alopesi når det finnes nok donorhår. Den passer ikke ved total alopesi, der det ikke finnes donorhår, og vurderes vanligvis ikke mens alopecia areata er aktiv. Legen avgjør etter å ha vurdert hodebunnen din.

Hvilke undersøkelser gjøres ved kraftig hårtap?

Vanligvis en undersøkelse av hodebunnen, sykehistorie, blodprøver for anemi, hormoner, jern og vitaminer, og trikoskopi, en forstørret visning av hårsekkene. Biopsi av hodebunnen tas bare i enkelte tilfeller når diagnosen fortsatt er uklar.